Avfallsmengder og sorteringsgrad

Figuren viser hvordan avfallsmengdene har utviklet seg i perioden 2008- 2016. Vi ser bl.a. at mengden innsamlet avfall har vært relativt stabil de siste årene, mens mengden som er levert til HIM sine anlegg har gått opp.

I perioden 2008 til 2016 var det en økning i avfallsmengdene på 13,4%, mens befolkningsveksten var på 9,8%. Det meste av veksten i avfallsmengdene  skyldes altså befolkningsendringen. I 2016 så vi for første gang på lenge en ørliten reduksjon i avfallsmengdene.

Avfall levert til anleggene i 2016 inneholdt 991 tonn næringsavfall, en nedgang på 151 tonn fra 2015. I 2013 og 2014 ble det levert hhv. 805 og 813 tonn næringsavfall.

Grafen nedenfor viser at sorteringsgraden, alfså hvor mye av avfallet som sorteres ut. Etter å ha stabilisert seg på rundt 58% de siste årene, hadde en liten reduksjon i fjor. Vi ser at sorteringsgraden avtar både på anleggene og for det avfallet som ble hentet inn gjennom renovasjonsordningen.

Avtagende sorteringsgrad i avfallet som samles inn trenger imidlertid ikke å være entydig negativt. Bl.a. er papirmengden og matavfallsmengden gått ned med drøyt drøyt 1200 tonn i perioden 2011- 2016. For papir skyldes dette trolig reduserte opplagstall i papiraviser og økt reservasjonsgrad mot uadressert reklame. Dersom de reduserte matavfallsmengdene skyldes redusert matsvinn er det positivt med en reduksjon for denne fraksjonen. I den samme perioden økte restavfallsmengden med «bare» 374 tonn, altså langt mindre enn reduksjonen i matavfall og papiravfall. Reduserte avfallsmengder er uansett positivt sett fra et miljø/ressursperspektiv.